Det er ikke gjort på 1-2-3, men starter med a-b-c

Ringvirkninger

Pappa Boubaca følger nøye med. Mamma Mairama også. For datteren deres på ti år har endelig fått begynne på skolen.

Da hurtigskolen Speed School ble etablert i landsbyen til Ramata fra Niger, meldte de henne inn. Ringvirkningene av skolegangen hennes merkes på hele familien.

Se her, pappa, nå skal jeg lære deg hva bokstavene betyr, sier Ramata til faren og peker i arbeidsboka si.

En ny sjanse til skolegang

Verken mamma eller pappa kan lese eller skrive. Men de vil gjerne at Ramata skal lære det. Det ble bare ikke til at hun begynte i første klasse. Hun trengtes hjemme til å passe småsøsken og hjelpe til med husarbeid.

Men nå har hun fått en ny sjanse – på hurtigskolen! På bare ett år tar hun igjen alt hun skulle ha lært de tre første årene på barneskolen, men som hun har gått glipp av.

Det er godt gjort av en tiåring. Og det har gitt henne nytt håp om å oppnå en drøm hun har.

Jeg vil bli sykepleier når jeg blir stor, sier Ramata.

Lærer bort det hun kan

Ramata elsker å gå på Speed School sammen med vennene sine. Hun har alltid hatt lyst til å lære, og når hurtigskolen kom til landsbyen, ble det endelig hennes tur. Da hadde hun allerede gått lenge hjemme og følt seg utenfor.

Hun drømmer allerede om å få muligheten til å studere videre og en vakker dag bli sykepleier. Pappaen nikker smilende. Han er stolt av datteren sin, som har lært så mye på så kort tid.

Undervisningen på hurtigskolen er fantastisk bra, der lærer hun masse. Men ringvirkningene av skolegang er store for flere enn bare Ramata.

Les mer om hvorfor utdanning og skolegang er så viktig.

Om hun fortsetter å gjøre det godt på skolen, så vil jeg gjerne gjøre alt for at hun skal bli sykepleier en dag, sier pappa.

Ikke lurt lenger

Det er ikke bare Ramata som har glede av å lære både 1-2-3 og A-B-C – og enda mye mere! Mamma og pappa lærer også noe nytt.

– Hun prøver å lære meg og kona å lese. Lett er det ikke, men jeg har allerede lært en god del bokstaver, sier pappa. Hun kan allerede hjelpe meg å forklare hva det er som står i ulike papirer som jeg av og til får og må skrive under på. Og Ramata er tålmodig og snill, forteller pappa.

Altfor ofte har pappa blitt lurt på markedet, og fått for lite penger for varene sine, siden han ikke kunne lese eller skrive. Men nå går det litt bedre. Ramata har jo lært videre lesing og regning til pappa! Det var ikke noe han tenkte på kunne skje da de meldte henne inn.

Nye tanker for mamma

Mamma nikker og er enig. Men i sitt stille sinn har hun også fått noe å tenke på. Burde ikke Ramata egentlig snart bli giftet bort? Det er jo ikke lenge før hun, etter tradisjonen, er gifteklar.

Men hun kan jo ikke gifte henne bort når hun endelig er kommet inn på skolen, tenker mamma, selv om alle kvinnene her bestandig har giftet seg tidlig og fått mange barn. Det er et hardt liv.

Heldigvis har de begynt å snakke om dette i kvinnegruppa hun har blitt med i. Kanskje er det egentlig ikke så dumt å sende jenter på skolen, tenker mamma.

Kanskje er det ikke så dumt å sende jenter på skolen, tenker mamma.

Klimaendringer ødelegger

Ramatas pappa lever av å dyrke og å selge grønnsaker. Det er ikke alltid like lett nå som klimaet har endret seg.

– Jeg er bonde, forteller pappa Boubaca. – Den forrige avlingen var ganske god, så vi klarer oss nå. Men vi har opplevd lengre tørketider og mindre regn de siste årene, sier han.

Når regnet først kommer, er det styrtregn og flom som ødelegger avlingene, så det er blitt vanskeligere å få nok mat til familien gjennom hele året. Det er derfor ekstra viktig for pappa at han også kan lese og skrive. Da kan han for eksempel lære mer om nye dyrkingsmetoder og klimatilpasset jordbruk.

Les mer om hvordan vi skaper jobber og arbeider med matsikkerhet

Slik er det å bo i Ramatas landsby

En vanlig landsby i denne delen av Niger består av hytter med stråtak og vegger laget av jord og kumøkk.

Det kan være noen kilometer fra den ene enden av landsbyen til den andre, og landsbyen består av mange slike hyttegrupperinger.

Ramatas landsby, Guidé, ligger et par-tre mil fra nærmeste asfaltvei. Her er ingen skilter som viser vei i det flate landskapet.

Ingen har heller innlagt vann eller strøm. Man koker mat over bål, bruker oljelamper og lommelykter for å ha litt lys om kveldene, og folk legger seg tidlig.

Vann til både mennesker og dyr hentes i landsbyenes felles brønn. Dit er det langt å gå.

Vannbæring er ofte kvinners og jenters jobb. Det fører til at jenter ikke kommer seg på skolen.

Heldigvis er det litt hjelp å få av eslene!

Nå, i begynnelsen av mars, har det vært tørt i lang tid.

Dagtemperaturen er allerede på godt over 40 grader, og det blir enda varmere her i april og mai.

Tidligst i juni kommer det etterlengtede regnet.

Til å begynne med kommer det litt og litt, men så øker det utover i juli, og i august er det ganske så heftig.

Da kan man oppleve at de uttørkede bekkefarene blir omgjort til rasende elever som tar med seg jord og vegetasjon på sin ville ferd.

Først når regntiden er over, kan bøndene plante og så. Men klimaendringene fører nå til at regntiden ikke kommer som den pleide før.

Sår de for tidlig, kan de risikere å miste hele avlingen. Da blir det nærmest umulig for dem å skaffe mat til familien sin. Det skjer oftere og oftere.

Hva gjør du da?

Veien ut av fattigdom starter første skoledag.

I Strømmestiftelsen bekjemper vi fattigdom ved å tenke helhetlig: sørge for skolegang for barna og inntekt og jobb for foreldrene – og i tillegg legge til rette for at mennesker står sammen i kampen mot fattigdom. Det handler både om utdanning, jobbmuligheter, inntekt og matsikkerhet.

Vår erfaring er at denne helhetlige måten å jobbe på fører til varige endringer for både barn, familiene deres og hele samfunnet. Men alt begynner med skole og kunnskap.

Les mer om vårt arbeid i Niger

Slik begynner det

Barna får skole- eller barnehageplass. Her kan de leke og lære i trygge omgivelser. De lærer ikke bare å lese og skrive, men får også vite hvilke rettigheter de har, og at alle mennesker er like mye verd – uansett.

Mødrene blir med i spare- og lånegrupper for å skaffe seg en egen inntekt. Her sparer og låner de sammen i en felles pott som de selv bestemmer rentene på. De diskuterer også økonomi, likestilling, helse, barneoppdragelse og barneekteskap.

Voksenopplæring for kvinner i lesing, skriving og regning er ofte etterlengtet! Mange kvinner gikk aldri på skolen da de var barn, men nå kan de også få en ny sjanse. «Det er som å komme ut fra et mørke, og vi blir ikke så lett lurt på markedet lenger», forteller mange. Kvinnene deltar også mer aktivt i samfunnet når de har fått utdanning.

I Niger blir så mange som 8 av 10 jenter giftet bort før de er 18 år, og barnekullene er store. Men nå har Mairama og de andre mødrene i gruppen begynt å stille spørsmålet: Er det rett å gifte bort døtrene våre når de er 12 år, slik skikken er her?

varige endringer

For at barn skal få et bedre liv, har vi erfart at vi må jobbe med hele lokalsamfunnet som barna er en del av. Når vi gir muligheter til både foreldre og barn, ser vi at de gode virkningene sprer seg og fører til varig endring for både små og store.

Slik begynner gradvis ringvirkningene av utdanning å merkes – både for barna, familien deres og resten av samfunnet.

For jenter som Ramata betyr din støtte at hele familien står sammen om å gi sine døtre utdanning, si nei til barneekteskap og heller satse på en lærerik og trygg hverdag på skolen. Slik skapes varige endringer!

Foto: Torleif Svensson, Tom Knutsen, Egil Mongstad, Jeremi Traoré