F ATTIGDOMSBEKJEMPER !

Sushila tviholder på babyen som er knyttet fast rundt livet hennes. Begge gråter der de går i stummende mørke langs den snirklende veien med stupbratte skrenter i fjellene i Nepal. Hun er livredd og hjelpeløs, men en mann ser henne og tar henne inn for natten.

Livet har bydd på vonde opplevevelser for Sushila Thapa (20). Når vi treffer henne, er det midt på dagen, og sola steker i lavlandet i vakre Nepal, landet som rommer alt fra stupbratte snødekte fjell til tropisk klima. Landet som også rommer de største forskjellene på rik og fattig. Vi sitter behagelig i skyggen under taket utenfor det enkle huset til Binita Kumal, moren til Sushila. Det er lite av mye i hjemmet, og jordlappen som de har utenfor er bare noen kvadratmeter. Alt for lite til alle.

I 2021 ble det å gifte bort barn forbudt ved lov. Men loven blir ikke håndhevet, og selv om det er mange færre barn som blir tvangsgiftet nå, er det fortsatt mange som opplever det, ofte av nød, fordi familiene har for mange å mette. I tillegg er det ikke akseptert kulturelt å ha en kjæreste uten at de må gifte seg. Derfor havner mange i fryktelige situasjoner.

Jeg var veldig glad i skolen. Elsket matte og fikk gå ut tiende klasse. Mer hadde vi ikke råd til.

Panikk

Den fatale dagen var moren hennes i skogen for å sanke ved og var lenge borte. Hun kom hjem og laget mat, men datteren kom ikke.

– Jeg tenkte «hun er sikkert bare litt sein». Men det ble kveld uten at hun kom, og vennene hennes kom hjem til meg i stedet og sa at hun hadde rømt med en gutt. Jeg kunne ikke tro dem. Ikke Sushila, det kan ikke være sant! Hun kommer nok snart hjem, sa moren til seg selv.

Moren har ansvar for alt hjemme, som så mange kvinner med lite å leve av i Nepal. Mannen kommer hjem fra arbeidet i India bare hvert annet år.

Sushila lar den lille toåringen sin klatre på seg der hun sitter i den flettede køya. Hun forteller at kjæresten kom hit og hentet henne og at de dro opp i fjellene til hans sted. Der sto de klare med mat og alt som skulle til, og de ble gift.

– Jeg fikk helt panikk! Forsto med en gang at dette var en stor feil. Jeg var så redd og ulykkelig og lenget hjem.

Nå gråter begge kvinnene mens de forteller.

Sviktet

– Etter elleve dager fikk jeg endelig ringt hjem og snakket med mamma. Vi reiste begge hjem til henne og fikk snakket ut. Det lettet litt, og jeg ble med ham tilbake, forteller Sushila.Så snudde mye. En dag hadde begge vært i skogen for å hente ut trær til ved. Det viste seg at de hadde felt trær som var ulovlige, og kjæresten ble arrestert og satt i fengsel.

– Da han kom ut igjen etter noen dager, var han helt annerledes. Han drakk mye alkohol og ville ikke være sammen med meg. Han avviste meg og var voldelig. Det viste seg samtidig at jeg hadde blitt gravid allerede første måneden vi var sammen. Jeg hadde det så vondt under hele svangerskapet.  Han kom full hjem, kjeftet på meg og slo meg. Han ville ikke sove hos meg.  Det viste seg at han hadde en annen kvinne, sier hun stille.

Føde i utgrygghet

Likevel måtte hun føde barnet hjemme hos dem med ham og bestemoren hans som hjelp. Etter femten dager kom moren med bussen og hentet henne hjem, så hun fikk kommet seg litt. Da hun senere vendte tilbake til mannen, hadde hun først en periode hvor hun hadde det fint. Da var bestemoren vennlig.

– Men etter hvert ble jeg flyttet over i en gammel hytte alene med barnet mitt. Jeg var livredd og helt ubeskyttet der. Jeg fikk lite mat, og de kunne forlate meg lenge om gangen. Så en natt da babyen var seks måneder slo han meg, og jeg ble så redd at jeg rømte ut i mørket, i to tida på natta. Vi gikk langs veien og gråt begge da en mann oppdaget meg og sa at jeg kunne sove hos ham resten av natta, forteller Sushila.

Da det grydde, gikk hun videre med babyen i tre og en halv time til en slektning av moren. Der kunne hun være til moren kom og hentet henne. Siden har hun bodd hjemme hos moren.

Vi har altfor lite til å være alle hjemme

– Jeg håper han vil komme og ta henne til seg igjen. I mellomtiden vil jeg gjøre alt jeg kan for henne. Men det er vanskelig å mette alle. Vi har alt for lite til å være alle hjemme, sier moren.

Hva tenker du nå Sushila?

– Jeg har ikke tatt ut skilsmisse, for jeg har ikke fått fødselsattest på gutten. Derfor er det viktig å være gift, så han ikke kan fraskrive seg farskapet. Jeg vil også beholde retten til hans navn. Vi har litt kontakt. Han arbeider i India. Men jeg hadde kontakt med ham for noen dager siden. Han sa at han ville sende noen penger til babyen. Jeg har fått noe sy-trening og håper at jeg kan lære å reparere klær, så jeg kan tjene noen penger selv. Jeg håper at hvis jeg får inntekt og kan være selvstendig, vil han kanskje komme tilbake. Ja, da vil han sikkert komme, sier hun halvveis til seg selv.

Vil du ta mer utdannelse?

– Ja det vil jeg veldig gjerne, men det har vi ikke penger til.  

Tekst: Jorunn Strand Askeland, Strømmestiftelsen Foto: Geir Ove Pedersen