Generasjon Z reiser seg :
Blodet må ikke være forgjeves
– Det føltes som det var meg de hadde skutt. Det var jo mine søsken de hadde drept. Det ble bekmørkt. Jeg var i sjokk og gråt, sier Punja Sunar (18).
Fattigdomsbekjemper! har møtt unge og studenter fra våre programmer som hindret vold under demonstrasjonene i Nepal i fjor høst. De hadde prinsippet: «Do No Harm» under huden.
Hvordan kan de drepe sine egne, som de har fostret?
Ungdommene kommer tre og tre på mopeder i steiksola og møter oss i sitt eget klubbhus. Vi er i det vakre fjellandet Nepal, der høydeforskjellen mellom tropisk lavland til snødekket Himalaya kan illustrere forskjellen av muligheter mellom fattig og rik, mann og kvinne. De vil fortelle.
– Vi har et dårlig politisk system med nepotisme og diskriminering. Jeg kan ta et eksempel fra vår by: Sønnen til den valgte lederen driver et entreprenørfirma. Han har fått alle kontraktene fra myndighetene i flere år, mens andre går uten jobb. Derfor samlet 600 unge seg foran rådhuset byen. Det var demonstrasjoner over hele landet, overalt, forklarer Punja Sunar.
Da drapene i Kathmandu kom opp i nyhetene, fikk både hun og de andre ungdommene sjokk:
– Det føltes som de hadde skutt meg. Det var jo som om mine søsken ble drept! Jeg gråt. Så ble jeg rasende! Hvordan kan de drepe sine egne, som de har fostret?
Lokale helter
– Vi samlet alle i Samvadgruppene, tente lys og bad for ofrene, sier Susmita Nepali (25). Hun forteller hvordan aggresjonen kom til overflaten i gatene, mens politiet holdt seg unna.
Samvad er et livsmestringsprogram om rettigheter, demokrati, mental og reproduktiv helse, og om hvordan de kan bli endringsagenter i eget liv og i samfunnet. Det finansieres av Fattigdomsbekjemper!.
– Vi forsøkte å snakke med mobben, koordinere med myndighetene og gikk vakt i gatene så ikke folk skulle vandalisere og gjøre innbrudd. Prinsippet om «Do no harm» har vi jo lært gjennom Samvad, så vi vet at vi ikke trenger å gjøre skade for å bli hørt! Hadde det ikke vært for tilliten vi i Samvad har her lokalt, hadde også vårt rådhus stått i brann.
Hva ville du gjort?
Vi sitter i halvmørket på puter i klubbhuset. Snart skal vi kjøre gjennom de varme gatene fulle av folk, hunder, høner og kuer. Forbi skur som huser hele familier til rådhuset, der demonstrasjonene fant sted.
Ville du ofret livet?
Før vi drar, setter Punja Sunar seg fram og ser oss alvorlig inn i øynene:
– Jeg tenker på dem som ofret livet. De som begikk overgrepene, har ikke blitt straffet. Nå er det stabilt, så jeg håper blodet ikke er forgjeves. At de som leder framover vil være der for alle og ikke skade miljøet. At de vil det gode.
Hun tar en kort pause og ser nøye på oss:
– Hva ville du gjort? Ville du ofret livet? Spør Sunar.
Skjør framtid
– Vi ser en bevegelse som sveiper over mange land, der fattigdom, mangel utdanning og jobb gjør desperasjonen stor. Generasjon Z mobiliserer ved hjelp av sosiale medier på tvers av kontinenter, forteller generalsekretær Erik Lunde.
I Nepal har arbeidet med rettigheter i livsmestringskurset Samvad gir unge felleskap og styrke.
Til nå har over 70 000 unge gjennomført kurset. De fleste er jenter som ofte har gått fra en framtid med mørke utsikter til fullført skolegang.
– De organiserer seg videre i demokratiske nettverk og deltar i myndighetenes ungdomsråd. Flere har fullført studier på bachelornivå og er fattigdomsbekjempere i lokalsamfunnet, fortsetter Lunde.
Mistet all tillitt
Da nyvalget kom opp etter at generasjon Z hadde tvunget den korrupte regjeringen til å gå av, ble rapperen, ingeniøren og den tidligere borgermesteren i Kathmandu, Balen Shah statsminister. Han er fra en provins hvor befolkningen blir sett ned på – noe som betyr mye for likeverd i landet.
via Wikimedia Commons
– Jeg er veldig stolt over hva vi fikk til sammen, og at den unge generasjonen fikk til en endring. Jeg kommer til å bære det med meg gjennom livet, forteller han.
– Men å se politiet drepe oss unge, deres egne, går på tilliten løs, så de må også levere. Det må skaffes arbeidsplasser hjemme, så ikke de unge må dra til gulflandene for å jobbe, sier Nepali.