![\"Kvinne](\"https:\/\/v.imgi.no\/fattigdomsbekjemper-235-9561d6d572234c1f9b36bbbeeae1f68f-4608x3456__w=2560_h=1920_cropmode=NOPAD\/2017-shonglap-shilpi-khatun-1.webp\")
<\/figure>I dag jobber over fire millioner mennesker i Bangladesh i klesindustrien, og cirka 80 prosent av det Bangladesh eksporterer til andre land er tekstiler. Alle de st\u00f8rste klesakt\u00f8rene i Norge produserer kl\u00e6r i Bangladesh. Kanskje du har p\u00e5 deg noen plagg fra Bangladesh?<\/p>\n\n\n\n
Bangladesh er kjent for \u00e5 ha et d\u00e5rlig klima for fagforeninger, minstel\u00f8nna er den laveste i Asia, nesten ingen fabrikker har kollektivavtaler, arbeidsdagene som regel lange, det er svake eller ingen ansettelseskontrakter, og sosiale goder slik som barselpermisjoner og l\u00f8nn under sykdom er en sjeldenhet.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Hvorfor produsere kl\u00e6r i fattige land?<\/h4>\n\n\n\n
Bangladesh er et fattig land, med over 177 millioner innbyggere. Stadig flere mennesker flytter fra landsbygda til byene i h\u00e5p om \u00e5 finne seg l\u00f8nnet arbeid. Fattigdom tvinger mange til \u00e5 godta d\u00e5rlig l\u00f8nnede jobber under farlige arbeidsforhold.<\/p>\n\n\n\n
De store klesgigantene \u00f8nsker \u00e5 produsere s\u00e5 billige kl\u00e6r som mulig, slik at de kan tjene mest mulig penger. P\u00e5 begynnelsen av 2000-tallet s\u00e5 flere klesgiganter at Bangladesh var et land det var l\u00f8nnsomt \u00e5 produsere kl\u00e6r i. Prisniv\u00e5et i landet var lavt, l\u00f8nningene var lave og befolkningen desperate etter arbeid. Et problem var at det var ikke s\u00e5 mye plass til \u00e5 bygge nye fabrikker i Dhaka. Byen er allerede full av mennesker og bygninger. Dette resulterte i at flere av fabrikkene ble bygd veldig h\u00f8ye, og i noen tilfeller bygde de flere etasjer opp\u00e5 gamle bygg.<\/p>\n\n\n\n
Livsfarlige arbeidsforhold<\/h4>\n\n\n\n
Mange av klesfabrikkene i Bangladesh er utrygge bygninger med f\u00e5 r\u00f8mningsveier og d\u00e5rlig inneklima. Dette har arbeiderne i fabrikkene s\u00e5rt f\u00e5tt erfare. 24.november 2012 d\u00f8de minst 112 arbeidere i en brann i klesfabrikken de jobbet i. Fabrikken hadde ingen n\u00f8dutganger, s\u00e5 arbeiderne ble enten fanget i flammene, eller d\u00f8de da de hoppet ut av vinduene for \u00e5 slippe unna brannen.<\/p>\n\n\n\n
Et halvt \u00e5r senere, 24.april 2013, d\u00f8de 1138 mennesker og minst 2500 mennesker ble hardt skadet, da en ni etasjers klesfabrikk kalt Rana Plaza raste sammen. Allerede dagene f\u00f8r kollapsen rapporterte arbeiderne om sprekker i veggene. Dagen f\u00f8r bygningen raste sammen fikk arbeiderne g\u00e5 hjem, fordi flere mente det var fare for at bygningen kunne kollapse. Eieren av bygningen leide inn en ingeni\u00f8r til \u00e5 g\u00e5 over sprekkene. Ingeni\u00f8ren konkluderte med at bygningen var trygg. Dagen etter ble arbeiderne ringt inn p\u00e5 jobb, og arbeiderne som ikke \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 tilbake p\u00e5 jobb ble sl\u00e5tt med plastflasker og truet med \u00e5 miste flere dagers l\u00f8nn hvis ikke de gikk tilbake til arbeid.<\/p>\n\n\n\n